Det modige jobbskiftet

Rett før jul tok jeg – for meg – det modige spranget og skiftet jobb, nesten 15 år etter forrige gang. Jeg gikk fra en arbeidsgiver hvor jeg følte meg trygg og verdsatt, hvor jeg mestret oppgavene mine, var den som visste “alt” og med et herlig kollegium jeg er skikkelig glad i. Samtidig kjente jeg på trangen til å prøve noe nytt, utfordre meg selv, bevege meg et stykke utenfor komfortsonen – og aller viktigst: følge drømmen om å jobbe med HR på heltid.

Dette var en tanke som hadde fått modne over tid og når det plutselig dukket opp en mulighet til å jobbe med de fantastiske folka i HR-huset, var det som om brikkene bare falt på plass: Dette var en sjanse jeg rett og slett ikke kunne la gå fra meg.

Det var veldig lenge siden jeg har vært “hun nye” og jeg var mildt sagt spent før jeg første arbeidsdag i februar gikk inn døren som seniorrådgiver hos HR-huset. Selv om jeg kjente litt til HR-huset fra før og er såpass voksen at jeg i utgangspunktet er ganske trygg på meg selv og hva jeg kan, var sommerfuglene i magen overraskende aktive. Og den lille bedragersyndromfingeren prikket meg ertende på skulderen da jeg ganske stolt tredde adgangskortet med HR-huset logoen over hodet for første gang.

Ville det bli sånn som jeg hadde sett for meg?

Å være helt ny er like krevende som det er spennende og inspirerende. Min opplevelse som nyansatt i HR-huset har mest av alt vært over all forventning og noen viktige faktorer som har bidratt til det er følgende:

Pre-boarding | Fra det øyeblikket jeg signerte og jobbskiftekatta var ute av sekken, var min fremtidige arbeidsgiver på ballen. Ikke for mye, men heller ikke helt fraværende: de inkluderte meg i sosiale treff og intern dialog, uten at det gikk på bekostning av arbeidet jeg fremdeles gjorde hos daværende arbeidsgiver. En bekreftelse på at vårt valg av hverandre var riktig og for meg en følelse av å være sett og inkludert allerede før oppstart.

Onboarding | Alt var på plass første arbeidsdag! Jeg vet det burde være en selvfølge, men en fungerende pc (med riktig oppsett!), blomst på pulten og kolleger som vet at du kommer (og vet hvem du er) gi uansett godfølelsen. Planene for mine første uker i teamet var lagt, møter var booket, her var det bare å sette i gang!

Lytt og lær – men vær nysgjerrig | Siden jeg er langt forbi nyutdannet og kjenner litt på at jeg gjerne vil prestere (og aller helst briljere!) fra dag én, er det viktig for meg å kjenne på at miljøet rundt meg er trygt og imøtekommende. Det er hele tiden ting jeg lurer på, er litt usikker på, ikke kan eller vet – og da er det avgjørende for meg å vite at det er greit å spørre og at jeg har tålmodige kolleger som har tid og rom til å hjelpe meg. Jeg lytter til de rundt meg, tar til meg alt av ny kunnskap - men er også nysgjerrig og ikke redd for å ta plass.

Vis hvem du er | Fra dag én ble jeg kastet inn i nye prosjekter og inkludert i kundemøter, samtidig som jeg skulle få lov til å vokse inn i rollen. Learning by doing er ikke bare en klisje, det funker i hvert fall for meg – og når jeg kjenner at mine kolleger stoler på at jeg kan, lages det et trygt rom hvor man kan teste, prøve, feile og mestre. Og det vil nødvendigvis være litt av alt, i hvert fall i begynnelsen.

Folka 🧡| Det jeg var aller mest spent på da jeg byttet jobb var hvordan mine nye kolleger ville være. Jeg gikk jo fra et sted med utrolig godt arbeidsmiljø, hvor kolleger føltes like mye som venner og familie. Hva var oddsen for at jeg skulle være så heldig i den nye jobben? For det har virkelig ALT å si – i hvert fall for meg. Og jammen traff jeg ikke jackpot’en igjen.

I HR-huset sier vi at det handler om folka dine. Og det er ikke noe vi bare sier, det sitter i ryggmargen hos hver og en i HR-huset. Hvordan vi behandler hverandre som kolleger, gjennomsyrer også hvordan vi møter våre eksterne jobbrelasjoner, kunder, konsulenter og samarbeidspartnere.

Jeg minner meg selv på daglig at det er vanlig å kjenne seg usikker i ny jobb, uansett hvor i karriereløpet en befinner seg, og at mestringsfølelsen vil gå i bølger den første tiden. Jeg må også minne meg selv på at det er jo en grunn til at det var akkurat meg de valgte! Jeg har allerede overbevist om at jeg var den beste kandidaten til jobben - og finner trygghet og ro i det og går "all in" for å vise at de har tatt det rette valget.

Nå er jeg klar for å gjøre det jeg bestemte meg for: Kaste meg ut i noe nytt, utfordre meg selv, ha lange løpeturer utenfor komfortsonen og peke nese til den irriterende bedragersyndromfingeren på skulderen.

Og for å svare på mitt eget spørsmål: Det ble ikke sånn som jeg hadde sett for meg. Det ble enda bedre!

Ønsker du et møte med en dyktig HR-rådgiver? Da er du velkommen til å ta kontakt med Synne Myhre.